Jeg heter Mariann, er en 1961-modell, og bor i Tananger.  Er førskolelærer men jobber ikke lenger da jeg blei 100% ufør etter en sykehustabbe.

Vi hadde i mange år snakket om at vi skulle ha oss en hund.   Jeg ville ha en liten hund som var glad og morsom.  Etter å ha lest masse fant jeg fram til at Griffon var hunden for meg.  Hadde aldri sett denne hunden "in live" før, og kjente heller ingen som hadde slik hund.  Så da var det bare å lete etter hvor jeg kunne få kjøpt denne hunden.

Det gikk ikke lenge før jeg fant drømmeprinsen min.  Odin kom til oss 16 oktober 2006. Han er en Griffon Bruxellois.   En fantastisk herlig hund som fort fant seg til rette i sitt nye hjem, og jeg var ikke skuffet over denne hunderasen på noen som helst måte.  Snarere tvert imot....jeg blei heilt hektet, og 3. januar 2008 kom Balder til oss.  Han er en Griffon Belge.  Balder glei godt inn i sin nye familie.

Februar 2008 fikk vi en telefon der vi fikk spørsmål om vi kunne tenke oss å gi en Griffon Bruxellois hannhund på 5 år et godt hjem.  Dette var en hund som hadde flyttet litt rundt omkring og som nå trengte et stabilt hjem.  Dette var en utfording vi hadde lyst å ta, så 3. februar 2008 kom Cliff til oss.  Nå storkoste vi oss sammen med alle griffene, og griffene storkoste seg sammen med oss.

Juli 2008 blei jeg presentert for en søt Griffon Belge på 12 uker, og hjertet mitt smeltet totalt.  Denne valpen bare MÅTTE jeg ha.  Og slik blei det. Så nå har vi 4 griffer og dette er noe jeg storkoser meg med.

I august 2009 skulle vi besøke Kennel Zhan Ha Dheiz og der var det valper.  Vi hadde ikke planer om noe valp, men tror du ikke det var en valp der som ropte på meg om å få bli med hjem.  Så da hadde vi plutselig 5 griffer.

Jeg ville gjerne ha en valp til, og Kennel Berhon hadde akurat fått valper.  En Griffon Belge, blac&tan, akurat en valp for meg.  Denne blei bestillt og jeg måtte denne gangen vente i 8 uker før jeg kunne hente godgutten min.  Så oktober 2009 teller vi 6 griffoner. 

Jeg synes jeg er utrolig heldig som har hundene rundt meg.  Hver dag har jeg mange utrolige opplevelser, og jeg går ofte og humrer og ler for meg selv over alle herlige opplevelser jeg har sammen med hundene mine.